2017 Behind the Layers

PROSJEKTBESKRIVELSE

Behind the Layers, you will maybe find the Surface…
​
Arbeidene har oppstått gjennom en nitidig og intuitiv arbeidsprosess, en meditasjon som skaper et rom der man ikke leter etter konkluderende svar, mer en reformulering av noe som ikke er selvfølgelig. Tegningene utfordrer tålmodigheten, jeg venter på svarene gjennom detaljene, der strekene danner pusterom når arbeidet begynner å ta form.
​
Stoff, overflate, strukturer, flater danner grunnlaget for arbeidet. Stoffer som gir minner, lukt, beskyttelse, det som er igjen, bærere av erfaring og levd liv.
​
Jeg prøver å nå ned til noe ubevisst, men likevel erfart, ikke kunnskapen i overflaten eller fakta, men dette flytende i underbevisstheten, som et fluctuating center, witch form never reach. Fluktuasjon betyr å flyte fritt, eller noe som flyter over en væskeansamling, slik mine streker flyter over en flytende flate av tusjavleiringer eller lever sitt liv i den åpne flytende flaten.
​
Herfra starter en utvisking, tildekking, skravering, tunge streker, lette streker, sakte streker, beroligende rytmer, meditasjon, gjentagelser. Jeg fjerner noe, ved å legge til noe.
Det startet med serien Sediments, fete tykke streker, på store flater.
​
Jeg jobber i prosess, prosess er også noe som flyter av sted , vi forandrer oss sakte, umerkelig. Jeg prøver å ikke kontrollere, men la forandringene skje. Prosess er som en elv som hele tiden er i bevegelse, men som noen ganger går i strie strømmer, noen ganger stilner av. Prosessen krever tålmodighet, standhaftighet, påståelighet og et rom for tvil.
​
Valgene ligger i materialene, upreparert lerret, tusj, kaffe, blyant, kull og pastellkritt. Betydning kan forandre seg gjennom materialene. Jeg tegner flate, energi, ingen energi, stillhet, tyngde, kropp, følelser, tålmodighet. Jeg tegner erfaring, noe jeg vet om, følelser som ikke krever kontakt med hodet. Hodet har lett for å rasjonalisere eller ta på seg skylden. Lagene blir en erfaring mellom fortid og nåtid. Tegningen kan være en måte å finne tilbake til seg selv på, som et slags performativt rituale som gjentar seg, slik bønn og meditasjon også kan arte seg.
​
Det lille i det store fascinerer, flaten tetter seg igjen, jeg kommer ikke videre og må godta min egen begrensning. Avslutningene viser at streken løser seg opp, noe tar slutt og sånn er det ofte i livet også, eller noe som glir over og blir noe annet.
​
Arbeidene, teppene kan blir en kanal for tanker og følelser, kjente og ukjente. Mangt feies under teppet, det dekkes av andre lag, hinner og gjør det opprinnelige usynlig.
​
Tegningen kan være noe annet enn seg selv, fasade, mur, treverk, kortenstål, teppet, det myke blir hardt, fortettet. Teppet kan være et sceneteppe, vi venter på historiene bak…
Strekene kan også leses som ord, rytmer, dager som går, gjentagelser, tradisjoner, er alle ting som binder oss sammen og gir livet betydning. Noe blir tydeligere når det gjentaes, skrives igjen og igjen, fortelles igjen og igjen.
​
Gjennom strek på strek eller lag på lag, skapes en dagbok, som byr på muligheten til forståelse av minner og følelser på et dypere plan.
​
Vi trenger historiene, hendelsene, tradisjonene for å vite hvem vi er og minnes de som brøytet vei.